Historie

Ulefoss hovedgård - Klikk for stort bilde Nome har en spennende historie som skiller seg ut fra andre distriktskommuner i Norge. Ulefoss er en av de eldste industrielle stedene her i landet. Her er en av Skandinavias eldste industrier: jernstøperiet Ulefos Jernværk. Til tross for sine industrielle røtter, har Nome alltid klart å bevare sitt landlige særpreg. Eksempler på dette er de imponerende herregårdene, den romantiske Telemarkskanalen og de store områdene med skog og dyrket mark.

Telemarkskanalen - Klikk for stort bilde Telemarkskanalen
Telemarkskanalen ble hugget ut av fjellet for mer enn hundre år siden. Vannveien går fra kysten i Sør-Norge, gjennom Ulefoss og Lunde, og så videre inn gjennom Telemark. Kanalen er 105 km lang, den består av 8 sluseanlegg, med totalt 18 slusekamre og høydeforskjellen er på 72 meter. Mesteparten av slusekamrene er i Nome, hvor høydeforskjellen er ganske spektakulær. Vrangfoss sluse har en høydeforskjell på hele 23 meter!

Telemarkskanalen la grunnlaget for den industrielle utviklingen i Nome og indre Telemark. Ved slutten av 1900-tallet og begynnelsen av det 20. århundret var frakt på vannet ofte den hurtigste form for transport i Norge. Kanalen ble brukt til å transportere varer, fløting av tømmer til sagbrukene, og for å produsere kraft, som var svært viktig for utviklingen av Ulefos Jernværk.


Jernmalm
Så tidlig som på 1600-tallet kunne man finne sagbruk på begge sidene av elva på Ulefoss. Tømmer var et svært viktig byggmateriale. Trær ble felt i skogene og deretter fløtet ned elva til sagbruket. I det 17. århundre startet produksjonen av jernmalm fra de vulkaniske fjellene sør for Ulefoss. Dette la grunnen til Ulefos Jernværk, et jernstøperi som er blitt verdenskjent for produksjon av vedovner og kumlokk. Kumlokk Jernverket - Klikk for stort bilde Produksjonen av støpejern førte også til etableringen av mange verkstedsindustrier. På 1960-tallet ble industrien i Norge rammet av en stor krise, som førte til stenging av malmgruvene. Til tross for denne krisen, har Nome alltid klart å beholde sitt industrielle særpreg. Ulefos Jernværk kalles Ulefos NV i dag og det er fremdeles mange verkstedsindustrier i Nome.


Storgodseiere og arbeiderkultur
Fra gammelt av har kraftverkene, malmgruvene, fabrikkene og de store land- og skogsområdene, vært eid av noen få rike familier. Disse familiene har bygget imponerende herregårder som er ganske unike i Norge. Til tross for rikdomsforskjellen mellom de store godseierne på den ene siden og arbeiderne og bøndene på den andre siden, har forholdet mellom dem alltid vært stabilt. De rike familiene så det som sin plikt å tilgodese arbeiderne og bøndene, så lenge de arbeidet hardt og viste lydighet.

I 860 truet en stor flom med å ødelegge Ulefos Jernværk. Arbeiderne bygget likevel en dam i stor hast, noe som reddet fabrikken. Fabrikkeieren var så takknemlig at han bygget en kirke for lokalbefolkningen. I løpet av det 18. og 19. århundre ble det også bygd flere småboliger for å huse arbeiderne ved Ulefos Jernværk.


Sand og leire
Nomes doble ansikt, kombinasjonen mellom land- og skogbruk på den ene siden og industri på den andre siden, finnes også i Lundes omgivelser, selv om det er i mye mindre grad enn på Ulefoss. Det er store konsentrasjoner av sand og leire i Lunde og omegn, som la grunnen til keramikkproduskjon før i tiden (Svenseid) og fra 1895 produksjon av teglstein i Lunde. I nyere tid ble det også etablert en betongfabrikk i Lunde. Wienerberg Bratsberg teglverk er Norges eneste teglverk i dag.


Troll-bilen
Troll-bilen var det første virkelige forsøket på å sette igang en storstilt bilproduksjon i Norge. Prosjektet ble igangsatt av ingeniør Per Kohl-Larsen, som fikk tak i former til en bil fra Tyskland. Sammen med sine partnere Erling Fjugstad og Bruno Falch endret de disse formene og forsøkte å sette igang produksjon av bilen i Lunde i Telemark. Dette skjedde i 1956-58. Les mer her.


Kommunesammenslåing
Lunde og Holla (Ulefoss og omegn) var to selvstendige kommuner til de ble slått sammen til Nome kommune i 1964. Navnet til den nye kommunen kommer fra Nomevannet, som ligger mellom tettstedene Lunde og Ulefoss. I kommunevåpenet er det lett å gjenkjenne slusekamrene til Telemarkskanalen.


Vår tid
I vår tid er industrien, så vel som land- og skogbruk, svært viktig for Nome. Rundt Ulefoss og Lunde finner man store områder med dyrket skog og mark. Det sies noe om at den største naturbrukskolen i Telemark finnes på Ulefoss.

Bortsett fra dette, er Nome fortsatt en industrikommune. Antall mennesker som jobber i industrien i Lunde og Ulefoss eller pendler fra nærliggende steder, ligger over landsgjennomsnittet.

På grunn av den rike industrielle fortiden finner man flere unike bygninger i Nome, fra de imponerende herregårdene, til de små arbeiderboligene. Noen av disse bygningene er vernet og blir brukt som museum og håndverkstun med små butikker for kunstnere og kunsthåndverkere.

Jobber på slusa - Klikk for stort bilde Telemarkskanalen har mistet sin funksjon som den viktigste transportåren i Telemark, men har nå blitt en av Norges mest kjente turistattraksjoner. Om sommeren kan du reise på kanalen med de opprinnelige kanalbåtene. Slusene blir fremdeles betjent for hånd, akkurat som i gamle dager. I tillegg gir kanalen rom for fritidsaktiviteter som sykling, padling og fiske. Om sommeren blir det bl.a. arrangert konserter langs kanalen.

 

 

Publisert av Anette S. Krøgli. Sist endret 25.04.2016
Fant du det du lette etter?
   

Kontaktinformasjon

Nome kommune
Ringsevja 30
3830 Ulefoss
Telefon
: 35 94 62 00

Faks
: 35 94 62 09
Org.nr.
: 964963371
Kommunenr.
: 0819
Åpningstid
: 09.00 - 15.00
Levert av ACOS AS
Webredaktør Pål Vik
Login for redigering Login for redigering